Det er ikke så ofte jeg skriver om pasteurisert ost. Jeg spiser det imidlertid oftere enn jeg skriver om det. Ikke noe hatforhold her. Produsenter må få gjøre som passer den enkelte best. Så er det i bunn og grunn smaken som avgjør.
Kjøpte med meg en Edel Frue på Matstreif. Lenge siden jeg hadde spist den og jeg visste den ville være der. Ellers er det en ost som er godt tilgjengelig i hvert fall her i Oslo, så noe Heureka var det jo ikke.
Success is the progressive realization of a worthy goal
Jeg blir så imponert over folk som starter opp og får det til. Får du deg et slag i midten så du går ned for telling, reiser deg opp igjen og går videre så er det desto mer imponerende. Vi snakker om å lykkes og mislykkes. Ingen har mislykkes før de gir opp. Å tryne på veien er en læring som du kan ta med deg videre. Spiller ingen rolle hvorfor du tryner. Det kan være utenforstående grunner eller det kan være dine egen mer eller mindre heldige beslutninger. Uansett så er det surt og fortvilt. Men det er da denne evnen til å reise seg og gå videre er gull verd. Earl Nightingale, en amerikansk “ned på jorden” selvutviklingsguru som er død forlengst, har definert suksess slik: Success is the progressive realization of a worthy ideal. Så kan du bytte ut ideal med mål slik at det er mer til å forstå. Så det å ha suksess er å være på vei. Straks du har oppnådd målet har du hatt suksess. Noe å tenke på for noen og en hver. Det gir dessuten håp, det er flere enn som så som har suksess.
Akkurat den digresjonen hadde jo sitt utgangspunkt i Tingvollost, men gjelder sikkert mange andre også. Aurenes for eksempel. Det handler om ikke å gi opp.
Hvordan er nå Fruen da?
Edel Frue var etter min mening perfekt moden. Silkemyk og smidig i smaken, rund og behagelig melkesmak som bare leker seg i munnen.
En uke senere er fruen blir noe mer bestemt, men ikke mer enn at jeg smiler litt for meg selv og synes hun fremdeles er god.
Å drikke til?
Nå drakk jeg te til osten denne gangen, men dette er en Camemberttype og da funker det med rødvin, dog vil jeg anbefale en lett og fruktig en. Det bringer oss gjerne til Beaujolais, men også Loire; mange fine røde perler der. Et glass Champagne er heller ikke å forakte. Men det trenger ikke være den heftigste og mest vellagrede årgangschampagnen, for damen er sart på innsiden og ost og drikke skal være et samspill, ikke noe overfall.
Pin ItOstePerler™ - I all hovedsak om upasteurisert ost - og slikt!