Ble mildest tak forundret her om dagen. Jeg skulle ha litt Roquefort for å smuldre i en salat. Da tenkte jeg at en Roquefort fra Rema får holde. Det er tross visse regler for å kunne kalle en ost Roquefort. Det ble ingen ost på Rema den dagen. Det får holde at jeg kjøper Jarlsberg der. Det ble imidlertid en stor oppvåkning, for aldri hadde jeg drømt om at et 100 g stykke Roquefort skulle koste 46,50 – altså 465 kroner per kilo. Fra Vernières for øvrig. Mulig jeg ikke er helt orientert, det kan være.
Saint Agur
Det ga meg litt blod-på-tann dette her, så jeg flyttet blikket til et stykke til St. Agur som lå ved siden av. Enda verre. 504 kroner per kilo. For St. Agur. Gambler billigkjedene på at stykkprisen blir lav nok og kjøpsfrekvensen sjelden nok til at noen reagerer?
Da måtte jeg jo sjekke om det er Rema som gambler med prisen siden kanskje Roquefort ikke er med i VGs matbørs (hvis den eksisterer – dette er ting jeg ikke følger med på). Litt opp og ned. Siden det var på Kolbotn min store oppdagelse skjedde, sjekket jeg like godt på Mega. Annen type butikk som normalt skal ha høyere priser, og det hadde den nok, eller om trent likt. Tok ikke med noen bevis, det var tross alt på samme nivå.
Hos Gutta på Haugen som lå på ruten hjem den dagen, det var ulykke på Ringveien ved Storo, kostet den over 500 per kilo, men, med respekt å melde: en helt annen ost. Fra Mons. Håndverk og tilvirket med kjærlighet og omtanke. Husk at mange Roquefortoster er forholdsvis industrielt fremstilt. Så det var ikke sammenlignbart, men altså ikke så mye over 500, så det er ikke tvil i hva mitt valg hadde vært om jeg ikke skulle smuldret den i en salat.
Men det ble ost til salaten hos Gutta. Bleu de Causse. Dessuten fikk jeg handlet med en Persille de Beaujolais også. Blåmuggost, men pasteurisert. Forholdsvis kjent, så greit å ha smakt.
Nei, dette er ikke Roquefort, derimot Persille de Beaujolais.
ICA
Så var det ICA på Ullevål stadion som av og til glimter til i ostedisken. Kan hende de gjør det ganske ofte, men jeg er der så sjelden. For det første hadde de en ost jeg ikke hadde smakt før, Grès d’Alsace og for det andre hadde de et par Roquefortoster til 399,- per kilo. Ser man det! Til og med selvsamme variant fra Vernières var billigere med sine 435 kroner kiloet. Og Saint Agur? Dyr nok med sine 487,20 per kilo, men altså litt billigere.
Nå er Grès d’Alsace en pasteurisert rødkittost som jeg derfor ikke går av meg sko’a for å få tak i, men når den først lå der, ja da må den prøves.
Hva med deg?
Spiser du blåmuggoster? I så fall hva slags og hvor handler du dem? Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet.
OstePerler™ - I all hovedsak om upasteurisert ost - og slikt!